God onsdag!
Har våren kommet til der du bor? I så fall er du en heldiggris! Her lavet snøen ned i går kveld. Den smelter riktignok litt unna nå når sola har kommet fram, men vi er enda et stykke fra vår her i nord.
Det er nå tre uker siden jeg hadde kapselendoskopi. En undersøkelse hvor man svelger et kamera på størrelse med en stor pille som tar bilder/video av hele fordøyelseskanalen(Gøy).
Og jeg hadde håpet at jeg skulle få svar på undersøkelsen ganske kjapt, både for min egen del, men også for å ha noe å fortelle nav og arbeidsgiveren min. Jeg synes hele denne utredningsprosessen har tatt fryktelig langt tid, og det har vært mye venting. Og da har det i hovedsak vært venting på å få gjort en undersøkelse, og nå er det å vente på resultatene fra den siste undersøkelsen, men like vell er det venting.
Og nav vil gjerne ha svar så fort som mulig, og det forstår jeg veldig godt.
Hele prosessen har snart tatt ett år, og jeg har måtte søkt om arbeidsavklaringspenger(AAP), fordi jeg snart har vært sykemeldt i ett år. Det er på ingen måte en drømmesituasjon, hverken å være sykemeldt så lenge eller å måtte søke om AAP. Det går jo ganske hardt ut over økonomien. Det må være lov å si. Og jeg skulle ønske at jeg slapp. Og jeg skulle ønske at jeg hadde fått noen svar å kommet i behandling og kommet meg tilbake i jobb, men det har jeg ikke. Jeg savner å jobbe, jeg savner å ha noe å fortelle mannen når vi møtes etter endt arbeidsdag. Jeg savner utfordringer, og jeg savner å se noen andre enn bare mannen. Jeg savner kollegene mine og i det hele tatt savner jeg en normal hverdag.
Jeg skulle ønske jeg hadde flere friske/gode dager. Det er slitsomt å være sliten hele tiden, og å gå med matunderskudd hver gang jeg skal noe. Det er slitsomt med smerter i buken, og det er slitsomt å ha diaré hver dag, men mindre jeg tar en imodium.
Jeg prøver hele tiden og trygge nav og arbeidsgiver på at når jeg er frisk kommer jeg tilbake i jobb. Det er målet mitt. Dette er på ingen måte en ønskesituasjon for meg heller, og jeg skulle mer enn gjerne ønske at jeg kunne slippe å forholde meg til nav i det hele og store, og jeg skulle ønske jeg var frisk, for da ville jeg sluppet å benytte meg av nav. Men sånn er det ikke. Og jeg er helt avhengig av økonomisk hjelp fra nav.
Og det er jo bra at vi har et system som nav til å få hjelp når uhellet er ute. Men jeg skulle virkelig ønske jeg slapp å benytte meg av dem.
I morgen skal jeg i møte med en nav lege, han/hun ønsket visst å møte meg for å få mer innsyn i saken. Jeg er nervøs, og det bunner nok i at jeg er redd for ikke å bli trodd. Man hører jo bare skrekkhistorier om nav leger som går mot legen og sier at “neida, du er ikke syk. Ingen AAP på deg. Så, kom deg tilbake i arbeidslivet igjen”. Men jeg må bare holde meg positiv og prøve å forklare han/hun hva greia er og besvare de spørsmål han/hun måtte ha.
Heldigvis kommer bestis på besøk hit til byen så da får jeg litt kvalitets tid med henne! Og mannen får litt fri :’D Jeg gleder meg! Helt vilt egentlig! 😀 😀 😀
Også sparkes endelig eliteserien igang igjen! Og vi er klare til Glimt-Rbk på søndag! 😀
Så noen lyspunkter er det jo! :’D Og jeg prøver fortsatt å gjøre så mye som mulig av det som gir meg glede og kanskje litt overskudd. Og jeg prøver å være innom jobb for å si “hei, husker du meg?!” men jeg har ikke lyst til å dra dit før jeg har noe nytt å fortelle. Og der kom jeg på at jeg glemte å skrive hvor lang tid man må vente på å få svar på kapselenoskopi. Normal ventetid er 6 uker, så i dag er det ganske nøyaktig 3 uker igjen! Måtte de ukene gå fort og måtte de finne en betennelse! Krysser fingre, tær, armer og bein!
Huff, ble et langt innlegg dette her.
Jeg slenger med et bilde av en gammelt låve med Børvasstindene i bakgrunnen som er tatt for noen uker siden.
Ha en fin dag!